Dronninglaget

Krystallklar beskjed er gitt: Det skal aldri holdes foreldremøter på Berg skole mellom klokka 20.00 og 21.30 på tirsdager.

For akkurat det tidspunktet er hellig for 25 fotballmødre. Da sparker de fotball selv. Året rundt.

Fedrene skal holde seg hjemme med ungene. HA har møtt selveste Dronninglaget i Berg.

Sola har for lengst gått ned etter en fantastisk solrik og vindstille høstdag i Halden. Etterdønningene er en krystallklar oktoberkveld med skarp og kjølig høstluft. Det er med ett blitt tid for boblejakke – igjen. Gradestokken viser fire skarve pluss. Og det merkes.

På det store, suverene idrettsanlegget til Berg IL høres trenernes høylytte rop til de unge guttespillerne på 11-er-banen.

Berg kjemper om mål og poeng mot Hafslund under flomlyset – og en klar, høy måne som bare om et par dager vil framstå som trillende rund. Det er visst litt kjeft å få. Ellers er det idyll.

Søsterskapet

På den andre siden av klubbhuset – på 7-er-banen – er det ingen trenere som roper, kjefter eller maner til økt innsats.

I minuttene før klokka 20.00 kommer kvinnene tuslende. Smilende og glade.

I alderen 35 til 50+.

Klare for alenetid og kvalitetstid i et søsterskap der latter, samhold og fysisk aktivitet er viktigere enn seier, tap og antall scorede mål.

– Venta på HA i fire år!

– Næmmen! Der er HA jo! Vi har venta på dere i fire år!

Skratter Anne Thorby Torp. Selvutnevnt lagleder og primus motor for mødregjengen.

Det var ikke nei i noens munn da lokalavisa spurte om å få komme på besøk på en treningsøkt i oktober.

– Dette er bare for sosialt fellesskap og trim. Men det er gøy. For alle. Noen har spilt fotball før. Andre overhodet ikke, forteller hun.

– Rekk hånda i været alle som har null fotballerfaring fra før, oppfordrer HA.

– Tre hender fyker i været.

– Vi har ikke lyst til at dette skal bli alvor. Vi er blitt bedt om å stille lag, for det finnes en 7-er-serie for sånne som oss. Men vi vil ikke. Vi vil ha det akkurat sånn som nå, og sånn har vi hatt det i fire år, sier Thorby Torp.

Men et par treningskamper er det blitt. Mot Idd og Skjeberg.

Ingen vil røpe resultatene.

– Skjeberg talte sine mål. Jeg talte våre. Jeg kom til ett. Vi må nok definere dette som et lavterskeltilbud, sier Thorby Torp.

Og ler hjertelig igjen.

Fotball og fest

De fant fellesskap som fotballmødre. På tribunen, eller på sidelinja.

Nå, fire år etterpå, har noen av ungene deres sluttet eller byttet klubb. Men mødrene holder ut.

Siv Groseth har lengst reisevei på tirsdagskveldene.

For hun er tistdæling. Og eksklusivt medlem i Berg-gjengen.

– Kaller dere dere for et mammalag?!

– Pøh! Vi er et dronninglag!, skratter selvutnevnt lagleder Anne.

Anita Solholt stemmer i: – Vi møtes også utenom fotballbanen. To ganger i året har vi fest!, forteller hun.

Og legger til: – Vi har et eksempel på laget her. Om en som i løpet av fire år har vært på to treninger, men tre fester. Vedkommende skal få lov til å være anonym, skratter hun.

Det står 25 navn på laglista. Men den harde kjernen består av 15 trofaste kvinner.

Kan trekke innendørs

Dronninglaget trives best utendørs. I alt slags vær, egentlig.

– Selv i vinter da det var kaldt og mye snø. Berg IL er flinke til å måke banen. Det var egentlig bare to tirsdager vi måtte trekke inn i gymsalen på Berg skole, sier Thorby Torp.

– Best uten video

Så er det lett oppvarming mens laglederen går resolutt til verket og fikser mål på banen.

Anne jukser. Gjør banen mindre enn målene tilsier.

Hun deler ut lilla refleksvester, og deler gjengen i to lag.

På sidelinja står Knut Erik Aas med kameraten Hans Olav Røgernes, datteren Ida og sønnen Håkon.

Håkon blir umiddelbart med som keeper for det lilla laget.

– Skyt mamma!, roper Ida.

– Banen er for stor!, klager Kari Elisabeth Schjerpen.

Hun løper rundt med åpen boblejakke.